Forenklet modell. Intervallanslag — ikke fasitsvar.

sjekkpensjon.no

← Tilbake til kalkulatoren · Guider

Hva er delingstall?

Delingstall er tallet Nav bruker til å gjøre pensjonsbeholdningen om til årlig alderspensjon i det nye systemet. Jo høyere delingstall, jo lavere årlig utbetaling — fordi den samme beholdningen fordeles på flere forventede pensjonsår.

Sammenlign uttaksaldre i kalkulatoren → (uten BankID)

Sist oppdatert: september 2026. Delingstall og prognoser endres — sjekk Nav — levealdersjustering og tabellene der. Dette er generell informasjon, ikke personlig rådgivning eller fasit.

Den korte formelen

I folketrygdens nye alderspensjon (typisk for dem født 1963 eller senere) tjener du opp en pensjonsbeholdning. Når du tar ut pensjon, er hovedregelen:

Årlig inntektspensjon ≈ pensjonsbeholdning ÷ delingstall

Delingstallet speiler blant annet forventet gjenstående levetid for ditt årskull ved den alderen du starter uttak. Det er likt for kvinner og menn.

Eksempel (kun for å vise mekanikken — ikke ditt tall):

  • Beholdning 4 000 000 kr
  • Delingstall 20,24 (uttak ved 62 for 1963-kullet, Nav-tabell publisert 26. juni 2026) → ca. 197 600 kr per år
  • Samme beholdning med delingstall 16,18 (uttak ved 67 for samme kull) → ca. 247 200 kr per år

Tallene er avrundet. Ditt delingstall avhenger av fødselsår og uttaksmåned, ikke bare hele år.

Tidligere vs. senere uttak

Delingstallene er laget for å være nøytrale over livet: den samlede forventede utbetalingen skal være omtrent den samme uansett når du starter. Den årlige (og månedlige) utbetalingen endres:

ValgTypisk effekt på delingstallEffekt på årlig pensjon
Tidlig (nærmere 62)Høyere delingstallLavere per år, over flere år
Senere (mot 67–75)Lavere delingstallHøyere per år, over færre år

Ifølge Nav fastsettes delingstall fram til fylte 75. Å vente med uttak etter 75 gir ikke ytterligere økning via denne mekanismen.

Viktig: senere uttak kan også bety mer opptjening hvis du fortsetter å jobbe (opptjening kan fortsette til og med året du fyller 75). Delingstall og opptjening er to ulike spaker — begge kan trekke årlig pensjon oppover hvis du venter og jobber.

Mer om 62 / 67 / senere: Når ta ut pensjon?.

Årskull: hvorfor naboen får «annet tall»

Hvert årskull får egne delingstall. Når forventet levealder øker, stiger delingstallene ved en gitt uttaksalder for yngre kull. Det er levealdersjusteringen: samme beholdning gir lavere årlig pensjon hvis kullet ditt forventes å leve lenger — med mindre du kompenserer ved å jobbe/utsette uttak.

Hvem bruker delingstall?

  • Født 1963 eller senere: levealdersjustering via delingstall (ny modell / pensjonsbeholdning)
  • Født 1954–1962: kombinasjon av forholdstall og delingstall (overgangsregler)
  • Født 1953 eller tidligere: i hovedsak forholdstall, ikke delingstall på samme måte

Nav (SSB) fastsetter endelige delingstall innen 1. juli det året et årskull fyller 61. Etter det endres ikke tallene for det kullet. For yngre kull publiserer Nav prognoser basert på SSBs mellomalternativ — nyttige for planlegging, men ikke fasit før de er endelige.

Eksempel fra Navs tabell (1963-kullet)

Offisiell tabell «Delingstall for årskullene 1954–1965», publisert 26. juni 2026 (uttak ved fylte år, måned 0):

UttaksalderDelingstall (1963)
6220,24
6517,80
6716,18
7013,78
759,90

Til sammenligning er prognosen for 1975-kullet ved 67 år 17,23 (samme Nav-fil, arket «Prognoser delingstall»). Høyere delingstall ved samme alder → lavere årlig pensjon for samme beholdning. Last ned ferske tall på Nav — levealdersjustering.

Praktisk: hva du bør sjekke før du «regner selv»

  1. Fødselsår — det avgjør om du bruker delingstall, forholdstall eller begge
  2. Planlagt uttaksalder (og måned) — Nav har månedlige tall, ikke bare hele år
  3. Pensjonsbeholdning — finnes i Din pensjon / opptjeningsoversikt hos Nav
  4. Andre ytelser — AFP og tjenestepensjon har egne justeringsregler; bland ikke inn «delingstall fra folketrygden» direkte i AFP-kronetillegg eller offentlig samordning uten å sjekke kilden

Et vanlig misforståelse: «Hvis jeg venter ett år, øker pensjonen med X prosent for alle.» Realiteten er at prosenten avhenger av ditt kulls delingstall ved de to alderne, og av om beholdningen også vokser fordi du jobber. Derfor er «what if»-scenarier mer nyttige enn én tommelfingerregel.

Stortingets pensjonsforlik peker mot normert pensjonsalder som følger levealderen for yngre kull. Når det er formelt innført, kan tidligste og normerte aldersgrenser flytte seg — mens selve idéen (beholdning ÷ delingstall) består. Følg Nav for datoer; ikke baser langsiktige valg på utdaterte «alltid 62/67».

Hva delingstall ikke er

  • Ikke et personlig «helsetall» — det er et årskullstall
  • Ikke det samme som skatt, AFP eller tjenestepensjon (disse har egne regler)
  • Ikke en garanti for hva du «bør» gjøre — bare mekanikken bak årlig beløp

Har du lav opptjening, kan garantipensjon også inngå i beregningen (og den levealdersjusteres via delingstall). Se Garantipensjon.

Test scenarier uten BankID

sjekkpensjon.no får du intervallanslag for ulike uttaksaldre — uten innlogging og uten at vi lagrer BankID-data. Det er ment for å forstå retning og størrelsesorden, ikke som Nav-vedtak.

Offisielle tall, søknad og ditt eksakte delingstall: Din pensjon og Nav — alderspensjon.

Relaterte guider: Når ta ut pensjon? · Jobbe ved siden av pensjon · Hvor mye får jeg i pensjon? · Uinnlogget vs. Nav

Viktig forbehold (YMYL)

Pensjon er personlig og regelstyrt. Denne guiden forklarer begreper og viser offentlige tall der vi har verifisert dem. Den er ikke finansrådgivning, skatteråd eller et bindende estimat. Satser, prognoser og aldersgrenser kan endres (blant annet gjennom pensjonsforlik / normert pensjonsalder). Bruk Nav for beslutninger som gjelder deg — og gjerne en uavhengig rådgiver hvis situasjonen er kompleks (AFP, offentlig tjenestepensjon, utland, uførehistorikk).