Når lønner det seg å ta ut pensjon?

Spørsmålet «når ta ut pensjon?» har ikke ett fasitsvar. Tidlig uttak (fra 62) gir lavere årlig beløp over flere år; senere uttak gir høyere årlig beløp over færre år. Her får du rammene, begreper som delingstall og levealdersjustering på vanlig norsk — og hvordan du tester scenarier selv.

Prøv ulike uttaksaldre i kalkulatoren → (uten BankID)

Sist oppdatert: september 2026. Aldersgrenser og tall endres — sjekk Nav — alderspensjon og Din pensjon.

Det korte bildet

Dette er mekanikk, ikke råd om at «du bør» velge en bestemt alder. Livssituasjon, helse, jobb, AFP, gjeld og ønsket levestandard veier tyngre enn en tabell.

Når kan du ta ut alderspensjon?

Ifølge Nav:

• Tidligste uttak: fra måneden etter at du fyller 62, hvis pensjonen din (beregnet etter reglene) minst tilsvarer garantipensjonsnivået med full trygdetid
• Vanlig rett: fra 67 — også hvis opptjeningen er lav (garantipensjon/minstenivå kan da være aktuelt, med botidskrav)
• Du kan ta ut helt eller delvis (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %)
• Du kan kombinere jobb og pensjon uten at alderspensjonen avkortes av arbeidsinntekt

Har du for lav opptjening til tidliguttak, må du vente til pensjonen er høy nok — eller til du når alderen der minstenivå/garantipensjon gjelder.

Aldersgrenser i endring

Stortingets pensjonsforlik innebærer at aldersgrensene skal følge levealderen for yngre årskull (normert pensjonsalder). Endringene er varslet tidligst fra rundt 2027, med gradvis økning for dem født midt på 1960-tallet og senere. Eksakte måneder per kull bør du sjekke på Nav når det er formelt innført — ikke stol på gamle «alltid 62/67»-antakelser hvis du er i berørte kull.

Delingstall og levealdersjustering — uten sjargong

I det nye systemet bygges en pensjonsbeholdning (for mange: 18,1 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G hvert år). Når du tar ut pensjon, omgjøres beholdningen til årlig ytelse ved hjelp av et delingstall.

Enkelt sagt:

Årlig pensjon ≈ pensjonsbeholdning ÷ delingstall

Delingstallet speiler blant annet forventet gjenstående levetid for ditt årskull ved den alderen du starter uttak.

Derfor:

• Tidligere uttak → høyere delingstall → lavere årlig pensjon
• Senere uttak → lavere delingstall → høyere årlig pensjon
• Yngre kull får ofte «strammere» tall ved samme alder fordi forventet levealder har økt (levealdersjustering)

Prinsippet kalles ofte nøytralt uttak: den samlede forventede utbetalingen over livet skal være omtrent den samme uansett når du starter — men den månedlige utbetalingen endres. Nav fastsetter delingstall/forholdstall for årskull (typisk endelig det året kullet fyller 61). Justering via delingstall gjelder i praksis uttak mellom 62 og 75 for alderspensjon; å vente etter 75 gir ikke ytterligere økning via denne mekanismen.

Les mer: Nav om levealdersjustering.

62, 67 eller senere — hva bør du tenke på?

Ikke «hva bør du gjøre», men spørsmål som ofte avgjør:

Ved tidlig uttak (nærmere 62)

• Har du rett til uttak (opptjeningsvilkår)?
• Tåler økonomien lavere månedlig beløp i mange år?
• Har du AFP? Privat AFP krever samtidig (minst 20 %) alderspensjon under 70 — se AFP privat
• Er helse eller arbeidssituasjon slik at du må eller vil trappe ned?

Rundt 67

• Mange bruker dette som referansepunkt for «full» overgang
• Fortsatt opptjening ved å jobbe kan øke beholdningen (opptjening kan fortsette lenge, med øvre grenser i regelverket)
• Enklere for dem som ikke kvalifiserte til tidliguttak

Senere (mot 70+)

• Høyere årlig utbetaling via lavere delingstall / senere uttak
• For privat AFP øker ikke månedsbeløpet ytterligere via levealdersjustering hvis du venter etter 70 (Nav)
• Krever at du kan og orker å stå i jobb — eller har annen inntekt

Gradert uttak (f.eks. 40–50 %) er et mellomvalg: noe pensjon nå, resten spares til senere med nytt delingstall når du øker graden.

Hvordan teste scenarier uten BankID

Offisielle tall får du hos Nav med innlogging. For raske «hva hvis»-økter — uten å dele fødselsnummer — kan du bruke sjekkpensjon.no:

1. Sett inn alder, lønn og antatt tjenestepensjon/sparing
2. Endre uttaksalder (62 vs 67 vs senere) og se hvordan intervallet flytter seg
3. Slå AFP av/på hvis det er aktuelt
4. Bruk resultatet som retning, ikke vedtak

Mer om metoden: Pensjonskalkulator uten innlogging, uinnlogget vs. Nav og Om kalkulatoren.

Andre brikker som påvirker valget

• Tjenestepensjon — egne uttaksregler og utbetalingslengder (guide)
• Egen sparing — IPS har egne uttaksregler fra 62; ASK er mer fleksibelt (IPS eller ASK?)
• Skatt — pensjon og lønn skattlegges ulikt; bruk Skatteetatens verktøy for konkrete tall
• Sivilstand og botid — kan påvirke garantipensjon/minstenivå

Kort oppsummert

• Du kan ofte starte fra 62 (vilkår), har rett rundt 67, og kan vente lenger for høyere årlig beløp
• Delingstall fordeler pensjonsbeholdningen over forventet levetid — derfor endres månedsbeløpet med uttaksalder
• Det finnes ikke én alder som «lønner seg» for alle; test scenarier og verifiser hos Nav
• sjekkpensjon.no lar deg sammenligne uten BankID

Test 62 vs 67 vs senere — gratis og uten innlogging →

---

Veiledende informasjon, ikke personlig pensjons- eller skatteråd. Vi anbefaler ikke et bestemt uttakstidspunkt. Verifiser rettigheter og beløp hos Nav før du søker eller endrer uttaksgrad.