← Tilbake til kalkulatoren · Guider
Pensjonskapitalbevis: hva det er, og hvordan det skiller seg fra fripolise
Et pensjonskapitalbevis (ofte forkortet PKB) er opptjent innskuddspensjon fra en tidligere jobb — altså den saldoen arbeidsgiver har betalt inn (pluss avkastning/kostnader), som blir stående hos pensjonsleverandøren når du slutter. Det er ikke et «løfte om en bestemt årlig pensjon», men en kapitalsaldo som følger markedet.
Ta med pensjonskapitalbeviset i estimatet → (uten BankID)
Sist oppdatert: september 2026. Dette er generell informasjon, ikke personlig rådgivning. Verifiser tall og vilkår mot Norsk Pensjon, leverandøren din og Finansportalen.
Kort svar: hva du egentlig «eier»
Når du bytter jobb (eller slutter) i en privat innskuddsordning, stopper nye arbeidsgiverinnskudd. Det du allerede har tjent opp, forsvinner normalt ikke — det blir et pensjonskapitalbevis:
- Hva det er: en saldo (pensjonskapital) med fond/investeringer du (eller leverandøren) har valgt
- Hva det ikke er: en garantert årlig ytelse slik mange fripoliser har
- Hvorfor det teller: saldoen er en del av totalbildet sammen med folketrygd, dagens tjenestepensjon, eventuell AFP og egen sparing
Bakgrunn om OTP, innskudd og ytelse: Hva er tjenestepensjon?. Helheten: Hvor mye får jeg i pensjon?.
Pensjonskapitalbevis vs fripolise
Begge er «pensjon fra tidligere arbeidsgiver», men de stammer fra ulike ordninger. Detaljert om fripolise: Fripolise.
| Pensjonskapitalbevis | Fripolise | |
|---|---|---|
| Kommer fra | Innskuddspensjon | Ytelsespensjon |
| Hva du «eier» | En kapitalsaldo som svinger med markedet | Ofte en garantert ytelse (årlig beløp etter vilkår) |
| Risiko | Du (markedsrisiko) | Leverandør/garanti (innenfor avtale) |
| Kan samles på egen pensjonskonto (EPK)? | Som regel ja | Nei (står for seg) |
| Typisk utbetaling | Ofte over minst 10 år, minst til 77 år | Ofte livsvarig / etter forsikringsvilkår |
Ifølge veiledning fra Finansportalen / Forbrukerrådet får du pensjonskapitalbevis fra innskuddspensjon når du slutter — forutsatt at du typisk har vært ansatt lenge nok til at rettighetene er opptjent. Fripolise får du fra ytelsespensjon.
I dag er innskuddspensjon (OTP) standard i privat sektor, så pensjonskapitalbevis er det mange faktisk har etter jobbskifter — også hvis du i dag har egen pensjonskonto (EPK).
Finn pensjonskapitalbeviset via Norsk Pensjon
Beste startpunkt for privat sektor er Norsk Pensjon. Der kan du normalt se oversikten over pensjonsavtaler fra tidligere (og nåværende) private arbeidsgivere — inkludert pensjonskapitalbevis, fripoliser og aktiv tjenestepensjon.
Praktisk sjekkliste:
- Logg inn på Norsk Pensjon og noter det som er merket som pensjonskapitalbevis / innskudd fra tidligere jobb
- Åpne detaljene hos leverandøren (selskapet som forvalter kontrakten)
- Finn tallene du trenger til et estimat:
- saldo / pensjonskapital (dagens verdi)
- eventuell prognose for utbetaling (ofte illustrasjon, ikke fasit)
- kostnader og om midlene allerede er (eller kan bli) samlet på EPK
- Summer flere bevis hvis du har flere — ikke bare den største
Offentlig sektor bruker andre begreper (f.eks. oppsatt pensjonsrett hos SPK/KLP) og er ikke det samme som et privat pensjonskapitalbevis. Bland ikke tallene direkte.
Slik legger du det inn i kalkulatoren (frosset TP / saldo)
På sjekkpensjon.no modellerer du folketrygd, tjenestepensjon, eventuell AFP og egen sparing — uten BankID, med intervallanslag. Pensjonskapitalbeviset er opptjent tjenestepensjon som ikke lenger får nye arbeidsgiverinnskudd. Tenk på det som frosset TP / kjent saldo.
Praktisk tilnærming:
- Finn saldoen hos Norsk Pensjon / leverandør
- Ikke anta at dagens OTP-sats «dekker» gamle bevis — de er ekstra
- I kalkulatoren: legg inn som eksisterende tjenestepensjon / opptjent saldo (eller tilsvarende felt for kjent TP), ikke som ny egen sparing i IPS/ASK-feltet
- Unngå dobbelttelling: hvis midlene allerede er flyttet inn på EPK / dagens ordning, skal du ikke legge inn samme beløp to ganger
- Bruk intervall — uinnloggede modeller er forenklinger; markedssvingninger endrer saldoen over tid
Egen sparing (IPS, ASK, fond) kommer i tillegg. Bland ikke PKB-saldo inn i «månedlig sparing». Les mer: Pensjonskalkulator uten innlogging, uinnlogget vs. Nav og Om kalkulatoren.
Vanlige misforståelser
«Jeg byttet jobb, så den pensjonen er borte.»
Nei — opptjent innskudd skal normalt følge deg som pensjonskapitalbevis (eller samles på EPK).
«Pensjonskapitalbevis og fripolise er det samme.»
Nei. Ulik opprinnelse, ulik risiko og ofte ulike utbetalingsregler. Se fripolise-guiden.
«Hvis jeg bare bruker Nav-kalkulatoren, får jeg med alt.»
Nav er sterk på folketrygd. Private pensjonskapitalbevis må du typisk hente via Norsk Pensjon / leverandør og legge inn i et totalestimat.
«Saldoen på beviset er det samme som årlig pensjon.»
Nei. Saldoen er kapital. Årlig utbetaling avhenger av uttaksregler, periode, avkastning og kostnader. Et estimat i en kalkulator er et intervall, ikke et vedtak.
«Jeg bør alltid flytte / samle / selge.»
Denne guiden gir ikke råd om å flytte, samle, beholde eller «selge» pensjonskapitalbevis. Slike valg er personlige, kan ha gebyr-/skatte-/risikoeffekter, og bør vurderes mot avtalevilkår og eventuelt uavhengig rådgivning. Her er målet: forstå hva du har, og ta det med i totalbildet.
Kort oppsummert
- Pensjonskapitalbevis = opptjent innskuddspensjon / saldo fra tidligere jobb
- Skiller seg fra fripolise (ytelse/garanti) — se Fripolise
- Finn oversikten via Norsk Pensjon, detaljer hos leverandøren
- I sjekkpensjon.no: legg inn som frosset TP / opptjent saldo, ikke som ny sparing
- Ingen råd om flytting eller salg — bare oversikt og fornuftig modellering
Estimer pensjon med pensjonskapitalbevis og resten — uten BankID →
Veiledende informasjon (YMYL). Ikke personlig finansiell rådgivning, og ikke råd om å flytte, samle eller selge pensjonskapitalbevis. Satser, produkter og avtalevilkår endres — sjekk Norsk Pensjon, Finansportalen, Nav og din pensjonsleverandør.